Home » Nettvett » Cybersikkerhet og koronapandemien: lærdommene fra hjemmekontorets tidsalder

Nettvett

Cybersikkerhet og koronapandemien: lærdommene fra hjemmekontorets tidsalder

Henrik Strand

oktober 10, 2026

77 Views

SaveSavedRemoved 0

Koronapandemien i 2020 utløste en av de raskeste omveltningene i moderne arbeidsliv: i løpet av noen få uker gikk millioner av mennesker fra kontorpulten til kjøkkenbordet. Mens samfunn over hele verden stengte ned, så nettkriminelle en gyllen mulighet i kaoset. Denne artikkelen ser nærmere på hva som faktisk skjedde med cybersikkerheten under pandemien, hvorfor hjemmekontoret ble et attraktivt mål for angrep, og hvilke lærdommer som fremdeles er viktige i dag.

Hva skjedde med cybersikkerheten under koronapandemien?

Pandemien førte til en markant økning i nettkriminalitet. Da store deler av verden flyttet arbeid, handel og kommunikasjon over på nett omtrent samtidig, fikk kriminelle både flere mål og flere sårbarheter å utnytte.

Det internasjonale politisamarbeidet INTERPOL kartla utviklingen i en rapport fra august 2020. Basert på tilbakemeldinger fra medlemslandene meldte organisasjonen om kraftig vekst i flere kategorier under pandemien:

• Phishing, svindel og bedrageri: økning på 59 %
• Skadevare og løsepengevirus: økning på 36 %
• Ondsinnede domener: økning på 22 %
• Falske nyheter og desinformasjon: økning på 14 %

Tallene er økninger rapportert av enkeltland, ikke en nøyaktig global fasit, men retningen er tydelig. Som et konkret eksempel oppdaget én av INTERPOLs private samarbeidspartnere rundt 907 000 spam-meldinger, 737 hendelser knyttet til skadevare og 48 000 ondsinnede nettadresser med koronatilknytning – bare i perioden januar til april 2020.

INTERPOL pekte også på et skifte i hvem som ble angrepet: fra enkeltpersoner og småbedrifter til store selskaper, myndigheter og kritisk infrastruktur. Jo mer samfunnet lente seg på digitale løsninger, desto mer verdifullt ble det for kriminelle å slå til mot dem.

Hvorfor ble hjemmekontoret en sikkerhetsrisiko?

Hovedproblemet er enkelt: når arbeid flyttes ut av kontoret, skjer det langt flere dataoverføringer utenfor bedriftens sikre nettverk. Hver ansatt på hjemmekontor blir et nytt lite knutepunkt som må sikres, ofte uten den beskyttelsen et bedriftsnettverk gir.

Usikre nettverk og private enheter

Mange ansatte begynte å bruke sine egne, private datamaskiner til jobb. Disse maskinene har sjelden de samme sikkerhetsreglene, antivirusprogrammene og brannmurene som utstyret på kontoret. En brannmur er en digital sperre som kontrollerer hvilken nettverkstrafikk som slippes inn og ut av en enhet.

I tillegg kobler hjemmekontoret seg ofte til private trådløse rutere som har lavere sikkerhetsstandard enn utstyret på en arbeidsplass. En ruter med standardpassord eller utdatert programvare er et enkelt mål for angripere.

Svakere tilgangskontroll og overvåkning

På et kontor er det lettere å styre hvem som har tilgang til hva, og å oppdage unormal aktivitet. Når alle sitter spredt på hjemmekontor, blir slik overvåkning vanskeligere. Det gir også større rom for såkalt skygge-IT – at ansatte tar i bruk apper og tjenester IT-avdelingen verken kjenner til eller har godkjent. Risikoen for feil, uforsiktighet og i verste fall illojale ansatte øker når kontrollen svekkes.

Phishing og social engineering – pandemiens favorittvåpen

Phishing var den angrepsformen som vokste mest under pandemien. Phishing er forsøk på å lure deg til å oppgi sensitiv informasjon – for eksempel passord eller kortopplysninger – ved at avsenderen utgir seg for å være noen du stoler på.

De fleste phishing-angrep bygger på social engineering, altså psykologisk manipulasjon. I stedet for å bryte seg gjennom teknisk sikkerhet, utnytter angriperen menneskelige reaksjoner som nysgjerrighet, frykt eller følelsen av at noe haster.

Under pandemien var ansatte ekstra sårbare. Mange var usikre og sugde til seg all informasjon om koronaviruset, og det ga kriminelle perfekte lokkemidler. Et typisk eksempel var e-poster eller «smittekart» som lovet oppdatert informasjon om smitte i nabolaget, men som i virkeligheten installerte skadevare eller stjal passord. Mange klikker på noe slikt uten å tenke seg om, nettopp fordi det spiller på frykt og hastverk.

Da angrepene rammet helsevesenet

Noen av de mest alvorlige angrepene under og før pandemien rammet nettopp de organisasjonene samfunnet var mest avhengig av. To hendelser illustrerer hvor sårbart helsevesenet kan være.

Forsøket på å ramme WHO

I mars 2020 ble World Health Organisation (WHO) forsøkt hacket. Ifølge WHOs sikkerhetssjef Flavio Aggio mer enn doblet antallet forsøk på innbrudd og misbruk av WHO-navnet seg under pandemien, selv om organisasjonen ikke publiserte eksakte tall.

Angrepet ble oppdaget rundt 13. mars av en IT-sikkerhetsekspert som la merke til et falskt nettsted som etterlignet WHOs interne e-postsystem. Hensikten var å stjele passord fra ansatte. Selve innbruddsforsøket lyktes ikke, og det ble aldri bekreftet hvem som sto bak, men enkelte kilder mistenkte en avansert hackergruppe kjent som DarkHotel.

WannaCry – en påminnelse fra 2017

I mai 2017 ble blant annet det britiske helsevesenet (NHS) rammet av løsepengeviruset WannaCry. Løsepengevirus, eller «ransomware», er skadevare som låser filene på en maskin og krever betaling for å låse dem opp igjen.

WannaCry lammet datamaskiner ved en rekke sykehus. Angrepet rammet rundt en tredjedel av sykehusområdene i England og førte til mer enn 19 000 avlyste timer og operasjoner. Det britiske helsedepartementet anslo senere kostnaden til omtrent 92 millioner pund, men understreket at det var et estimat. En viktig lærdom var at angrepet i stor grad utnyttet maskiner med utdatert og uoppdatert programvare – en påminnelse om hvor farlig det er å utsette sikkerhetsoppdateringer. Med det presset helsevesenet var under i 2020, kunne et tilsvarende angrep fått katastrofale følger.

Slik sikrer bedrifter og ansatte hjemmekontoret

God sikkerhet på hjemmekontor handler om et samspill mellom tekniske tiltak og gode vaner. Det aller viktigste er likevel at ansatte må forstå at cybersikkerhet er viktig og får tydelige retningslinjer å følge.

Tiltak for bedriften

• VPN: Gi ansatte tilgang via et VPN (virtuelt privat nettverk), som krypterer datatrafikken slik at den ikke kan avlyttes underveis. Les mer om hvorfor du bør bruke en VPN.
• Tofaktorpålogging (2FA): Krev et ekstra trinn utover passord, for eksempel en kode fra en app. Da hjelper det lite om et passord blir stjålet.
• Minst mulig tilgang: Gi hver ansatt tilgang bare til det de faktisk trenger, slik at et kapret passord gir minst mulig skade.
• Oppdatering og sikkerhetskopi: Hold systemer oppdatert og ta jevnlige sikkerhetskopier av viktige data.
• Opplæring og beredskap: Lær opp ansatte i å kjenne igjen phishing, og ha en plan for hva som skjer ved et angrep.

Tiltak for deg som ansatt

• Sikre hjemmeruteren: bytt standardpassord og bruk moderne kryptering (WPA2 eller WPA3).
• Hold operativsystem, nettleser og programmer oppdatert til enhver tid.
• Bruk et oppdatert antivirusprogram på alle enheter.
• Bruk sterke, unike passord – gjerne med en passordbehandler.
• Skill jobb og privat bruk så godt du kan, helst med egne brukerkontoer eller enheter.
• Ikke glem mobilen – også den bør beskyttes.
• Vær skeptisk til uventede meldinger, vedlegg og lenker.

Vil du ha en grundigere gjennomgang, har vi egne guider om å jobbe sikkert hjemmefra og om det grunnleggende for å sikre PC-en og kontoene dine.

Vanlige feil som gjør hjemmekontoret sårbart

De fleste vellykkede angrep utnytter enkle feil, ikke avansert teknologi. Her er de vanligste fallgruvene på hjemmekontoret:

• Å blande jobb og fritid på samme maskin. Mange bruker den samme private PC-en til jobb som de streamer fotballkamper, musikk og film på, leser poker nyheter og spiller hos nye casino i 2020 med. Jo flere formål én maskin brukes til, desto større er sjansen for at den blir smittet og at jobbdata havner på avveie.
• Å utsette oppdateringer. Uoppdatert programvare var nettopp det WannaCry utnyttet.
• Å gjenbruke passord. Ett lekket passord kan da låse opp mange kontoer.
• Å hoppe over tofaktorpålogging fordi det oppleves tungvint.
• Å klikke før man tenker på lenker og vedlegg i e-poster som spiller på hastverk eller frykt.
• Å bruke åpne, usikrede trådløse nettverk uten VPN.

Hva pandemien lærte oss om cybersikkerhet

Den viktigste lærdommen er at sikkerheten må følge brukeren, ikke kontoret. Hybridarbeid og hjemmekontor er blitt en varig del av arbeidslivet, og da holder det ikke å beskytte bare bygningen og bedriftsnettverket.

Pandemien viste også at mennesket er både det svakeste leddet og det sterkeste forsvaret. Teknologi som VPN, antivirus og tofaktorpålogging er nødvendig, men uten bevisste ansatte og en god sikkerhetskultur er selv de beste verktøyene ikke nok. Samtidig ble det tydelig at angrep på kritisk infrastruktur som helsevesenet kan ramme langt utover det digitale – helt inn i folks helse og trygghet.

Vanlige spørsmål (FAQ)

Hvorfor økte nettangrepene under koronapandemien?

Fordi millioner begynte å jobbe hjemmefra nesten samtidig, ofte på private enheter og usikre nettverk. Det ga kriminelle flere sårbare mål, og pandemien ga dem effektive lokkemidler til phishing fordi folk ivrig oppsøkte informasjon om viruset.

Hva er phishing og social engineering?

Phishing er forsøk på å lure deg til å oppgi sensitiv informasjon ved at avsenderen utgir seg for å være noen du stoler på. Social engineering er den psykologiske manipulasjonen bak – å spille på frykt, nysgjerrighet eller hastverk for å få deg til å handle uten å tenke deg om.

Er det trygt å bruke privat PC til jobb?

Det kan være risikabelt. Private maskiner mangler ofte bedriftens sikkerhet og brukes til mange formål samtidig. Må du likevel bruke en privat PC, bør du sørge for oppdatert antivirus, ferske oppdateringer, VPN og helst en egen brukerkonto som bare brukes til jobb.

Hvordan beskytter en VPN meg på hjemmekontor?

En VPN krypterer datatrafikken mellom enheten din og jobbsystemene, slik at andre på nettverket ikke kan avlytte den. Den erstatter verken antivirus eller sunn skepsis, men er et viktig lag med beskyttelse når du jobber utenfor kontoret.

Hva var WannaCry, og hva kan vi lære av det?

WannaCry var et løsepengevirus som i mai 2017 lammet blant annet britiske sykehus og ble anslått å koste NHS rundt 92 millioner pund. Lærdommen er at oppdatert programvare og regelmessige sikkerhetskopier er avgjørende for å unngå slike angrep.